Author Archives: bjokerud

ØLTEST av Ringnes Lite

Denne dagen begynte bra. Damen lagde lapper, sveler, lefser, kjært barn har mange navn. Ferske og rykende varme, smører som ble smurt utover smeltet, brunosten med, toppet med jordbærsyltetøy uten tilsatt sukker. Selvfølgelig var det en kopp kaffe til og.

Når sant skal sies er jeg heller sliten etter de første dagene tilbake på jobb på Norefjell. Tre uker med sykdom etterlater skrotten ganske svak, men jeg kom meg igjennom de siste vaktene i januar og har nå et par dager å få igjen pusten og kreftene på.

Det var deilig å være tilbake på kjøkkenet igjen, også! Jeg stekte poteter (igjen) i nøytral olje sammen med hvitløk og noen oreganokvistekvaster. Stekte så sjampinjong i litt olje i en wokpanne for å frese ut mye av vesken i soppen, deretter kastet jeg de sammen med potetene. Skylte wokpannen raskt, freste opp rødløk og spekeskinke i smør, kastet oppi spinat, lot spinaten “krympe” litt, blandet alt sammen og serverte med parmesan og olivenolje. Helt klart på topp 3 av mine beste middager, og det gikk RASKT!

Fyrte opp i ovnen og. Det må med. Så klart… eh… MEN! Jeg hadde min første øltest, og det var gøy! Varmet opp med Ringnes Lite, en glutenfri øl. Resultatet kan sees her:

 

 

Nei det ble feil… Det er ikke poteter man trenger hver dag. Jeg blandet sammen temaene! Jeg har strengt tatt bedre å gjøre enn å blogge, men jeg er nødt til å holde hjula igang hvis dette skal være noe vits! Misforstå meg rett, blogging og / eller vlogging er en hverdagsnødvendighet på lik linje med å spise frokost (noe jeg enda ikke har gjort), men disse dagene har vært crazy A F. Ikke at det er noen unnskyldning hvis man har tenkt å gjøre det på daglig basis, men jeg tror ikke jeg skrytet på meg det i denne omgang? Uansett, det skal ikke mer enn to dager “fravær” fra blogg og vlogg før man kjenner kreativiteten ruste, så det er viktig å holde det gående.

Hva har skjedd siden sist, siden det har vært så crazy? Etter tre uker med sykdom var jeg tilbake på jobb, både som fotograf og som servitør, så det var mye nerver knyttet til det. Denne første jobbehelga syns vi også det var en god idè å være hundepasser for “barnebarnet” vårt Kaos (til venstre i bildet under).

Jeg liker ikke å overlate ansvar til dama. Alle har sitt å stri med, hun er ingen unntak fra den regelen, og attpåtil må hun bo sammen med en deprimert kunstnersjel som ikke henger helt med, men selv om Kaos var en morgenfugl og helgen var tettpakket gikk det egentlig ganske så bra. En liten trøtt og rufsete Bruno spør om lov til å komme opp i sengen for å slippe sønnens morgentyranni. Endte med alle tre hunder opp i sengen.

Men apropos stekte poteter! Jeg stekte poteter til middag, pluss andre ting såklart. Jeg er blitt fullstendig hekta på stekte poteter, og denne gang gjorde jeg det til og med rustikt.

Jeg stekte de i smør sammen med noen hvitløksfedd og oregano, og krydret med salt, pepper og malt paprika krydder.

Etterhvert fikk jeg fullstendig panikk, kastet oppi sjampinjong og kremerte livskiten ut av det. Jeg kan faktisk ikke tilberede sopp ordentlig, selv om jeg bruker det flere ganger i uka!

Stekte kjøttdeig av storfe sammen med min favorittkrydderblanding bestående av cumin, gurkemeie og koriander, samt litt salt og pepper hører med.

Kuttet også opp fennikel for å tilsette det som endte opp med og bli en gryte, og kjippet oppi litt knust stjerneanis. Jeg veit ikke hvordan man bruker stjerneanis, men det smaker lakris, det samme gjør fennikel, så de to sammen må da høre sammen?

Paprika og en boks hakkede tomater fullførte retten. På tross av et lite panikkanfall og kremasjon ble retten god, selv om den ikke ser slik ut (skylder på lyset fra kjøkkenet). På tross av tingenes tilstand gjør jeg som oftest en hederlig innsats på kjøkkenet, og det får være bra nok! Mengden rot på kjøkkenbenk etter maten var ferdig laget er derimot upåklagelig!

Taco-ish, til 40 kroner

Som i alle hjem kokkeleres det på kjøkkenet omtrent hver ettermiddag. Jeg er ikke redd for å innrømme at jeg er veldig stolt av egen innsats på kjøkkenet. I en hverdag som preges av slit og mørke leverer jeg nesten alltid sunn, god, og ren mat. Det skal selvfølgelig også gjøres rimelig! Studentilværelsen lærte meg å sette pris på råvarene, og den sanne kostnaden med mat er ikke det man betaler i butikken, men det som havner i søpla. Jeg ble flink til å utnytte hvert fiber i råvarene, en vane jeg har tatt med meg videre inn i “voksenlivet”.

Det var mye i kjøleskap og kjøkkenskap som burde brukes opp. Jeg kjøpte en pakke kjøttdeig, tacolomper og skjell, og satte igang. Nordmenn kjenner jo taco som en haug småskåler med diverse grønt, kjøttdeig og tacosaus, så pakker man det sammen i en lompe eller fyller et skjell, og bon apetit. Jeg syns det blir litt mye styr med alle skålene, så jeg lager en stor gryte, og en skål med litt spicy trøkk ved siden av til oss voksne.

Kjøttdeig brunes, sammen med gul løk, purre, hvitløk og ingefær. Her brukes det også mengder krydder. Cumin, gurkemeie, koriander, pepper, og salt. De ferdige krydderblandingene styrer jeg unna! Mesteparten består av salt og dekstrose (en slags druesukker), og det føles litt unødvendig å utsette kroppen for det når man har enkelt kan krydre selv med gode krydderier.

Jeg hadde tre gulrøtter som måtte brukes, jeg raspet de og kastet oppi, men…

Hver gang jeg rører gulrøtter kommer gribbene.

Spicy mat er riktignok forbeholdt oss voksne, men jeg snikker inn litt sterkr krydder for å snikherde ungen.

En eller annen lagerøl til taco med en liten shot tequila er en sikker vinner. Corona med lime er heller ikke feil, dog litt for fisefint for meg. Jeg hadde derimot ikke drukket rødvin til mat på lenge siden jeg har vært syk, så jeg ville teste min “go to wine”: Gato Negro, en billig Chilensk cabernet sauvignon. Den gjorde susen! Denne vinen passer til alt! Rødvin til sterkt krydret mat kan fort bli katastrofe, men gode gamle Gato Negro tok utfordringa på strak arm. Den gir ikke de smaksopplevelsene man kan oppleve med andre viner, men heller ikke skuffelsene. En god allrounder jeg alltid har stående. Det er to caberneter fra Chile til under 100 kr som jeg kjenner til. Gato Negro er den desidert beste. Den andre heter Vina Maipo og smaker dritt. Casillero del Diablo til 110,- er også god. Har man en dekanter burde den brukes! Vin trenger oksygen for å utvikle smakene og aromaene sine.

Cabernet Sauvignon er en drue som forbindes med Frankrike og Bordeaux, men der blander de helst sammen drua med andre druetyper for å lage viner. En ren cabernet fra Frankrike kan fort være druer av dårligere kvalitet som ikke kvalifiseres til bruk i de bedre vinene, så da kan man like gjerne bruke litt mindre penger for bedre vin fra Chile!

Gryta begynner og bli ferdig. Jeg kastet oppi et par bokser med bønner for litt ekstra fylde. Sjampinjong, paprika, og to bokser med hakkede tomater. Det var da noen andre grønnsaker og, men husker ikke i farten hva det var… Fant også noen kjøttboller som ikke ble brukt opp fra da samboeren lagde mat dagen før, så kuttet opp de smått og kastet oppi sammen med restene fra den dagen.

“Litt av ditt og datt, rester fra i går, kaller vi for taco i familien vår”

Sitronsaft, chili, rødløk og fersk oregano, sammen med litt salt og pepper, ble spice trippen til oss voksne. Bruker vanligvis fersk koriander, men oregano var det vi hadde i dag.

Jeg raspet opp vanlig gulost som ost (parmesan og manchego er også godt), men jeg ville prøve blåmuggost istedenfor. Det blir en fast ingrediens fra nå av! Fantastiske smaker, enkelt å lage, og plenty med mat for et par dager. Total kostnad? Jeg kjøpte bare lomper, skjell og kjøttdeig. Alt det andre hadde vi kjøpt inn til tidligere middager.

Ut av komfortsonen

I dag har jeg litt sommerfugler i magen.

Videoen forklarer det meste, men de som ikke orker 10 minutter snakk kan lese oppsumeringen:

  1. Foretak etterlyste fotograf på en Fotogruppe på facebook
  2. Det ble misforstått, og fotografene trodde foretaket var ute etter gratis arbeidskraft
  3. Stor diskusjon
  4. Jeg lagde video

Jeg har aldri yppet til bråk, så jeg må innrømme at å dele den videoen i de gruppene føles litt som dette:

Som min gode fotolærer fra Bilder Nordic skrev til meg etter han så videoen: “Du skyter spurv med kanon her”. Jeg viste ikke hva det betydde, men wikipedia sier: “Bruke for sterke virkemidler i forhold til det som kreves for å oppnå et mål.” Og det gir mening, og det var også hensikten! Jeg ville provosere, og det fikk jeg til.

I skrivende stund har videoen fått 200 views, og den er bare 6 timer gammel. For meg er det ENORMT! Til sammenlikningen er min mest sette video på YouTube sett 397 ganger, og den har ligget ute i over et halvt år. Det viktigste er dog tilbakemeldingene jeg har fått. Den har fått sin andel negativitet, men 2-3 kommentarer av de var konstruktive; de var bare ikke enige, noe som er helt greit, men den positive responsen har vært utrolig bra!

“En kråke som erter litt, for å holde fuglemetaforen gående,” var svaret jeg ga min tidligere fotolærer, og jeg føler selv at mitt første forsøk på å yppe litt var en suksess. Som kreativ sjel er det en viktig egenskap å provosere, men når det er sagt… enhver idiot klarer jo det…

I tillegg til provokasjon ville jeg gjennomføre en arbeidsprosess. Dette er et tema jeg brenner for (det å starte med ingenting å jobbe seg oppover). Det er uhyre interessant, og for meg veldig aktuelt siden jeg nok en gang befinner meg i startgropa. Jeg lot meg provosere, eller bli inspirert om du vil, og sa til samboeren min: “DETTE KAN JEG VLOGGE!!!” Jeg satte igang å skisse opp et manus, spilte inn monologen, klippet den sammen, fikk den ut på nett og delte den på alle mulige kanaler. For en fantastisk følelse! Fra inspirasjon til produkt, og produktet “virket”.

 

Hjemmelaget Pizza

Man kan argumentere at matprogrammer som f. eks. Masterchef bare kaster en masse dyrebar mat, og det er forsåvidt sant, men! Jeg mener man kan se på disse programmene med god samvittighet fordi man lærer. Selv om man bare ser på for underholdningsverdien plukker man opp et og annet knep man tar med seg livet ut. Bedre utnyttelse av råvarer og bedre matvaner for å nevne et par eksempler.

Vi satte nå på en episode av Masterchef til brunchen lørdag. Oppgaven var å lage italiensk pizza.  Hele familien tente på ideen. Jeg skulle gjerne vlogget prosessen, men helsen ville ikke tillate mer enn et par bilder og rasping av ost.

Her må det sies at jeg har ingen anelse om hvor marihøna kom fra… Oreganoplanten vi kjøpte kanskje? Vi er midt i januar for svarte, det skal da ikke være marihøne nå! Uansett, hele familien kan lage disse pizzaene, og det resulterte i urovekkende LITE rot på kjøkkenbenken!

Samboeren sin pizza ble elegant og fin. Hun hadde en pizzasaus med creme fraiche, fersk oregano, sjalottløk og revet cheddar og parmesan. Toppingen var ostene norvegia, parmesan, cheddar og blåmuggost, samt aromasopp, sjampinjong, chili, spekeskinke og pesto.

Min ble ikke like elegant… Ikke rund heller… Jeg skylder på mangel av gluten i deigen! Hveteallergikeren i huset trengte pizzadeig fri fra hvetemel og hvetestivelse (hvetestivelse er gjerne det som binder sammen glutenfrie deigprodukter, så vær obs på det om man er hveteallergiker; glutenfri er ikke nødvendigvis hvetefri). Pizzasausen til jentungen bestod av tomatpure, tomatsaus og litt sjalottløk (må lure inn grønt der det er mulig) , så lagde min saus ut fra restene fra hennes. Blandet dog inn creme fraiche, sjalottløk, fersk oregano, salt, pepper, chili og ALTFOR MYE HVITLØK! Toppet pizzaen min med cheddar, parmesan og blåmuggost (ingen norvegia her, den var mest til jentungen), strimlet vårløk, aromasopp, fennikel (stor suksess) og spekeskinke.  “Å f***, denne ble kanskje litt stor,” sa jeg. Stor ble den, god ble den, tross altfor mye hvitløk…

Vi lagde også aioli, siden vi ikke hadde nok hvitløk liksom…

Pizzaen til jentungen ble ganske fin! Hun toppet sin med pesto, sjampinjong (et fryktelig vanskelig ord å skrive), parmesan, norvegia OG CHEDDAR! Hun likte cheddar! Parmesan forstår jeg, fordi hun har skjønt at det passer med pasta, men cheddar? Er hun syk? Skal en åtteåring like cheddar? OG IKKE BARE DET! LANGTIDSMODNET CHEDDAR!!!!

Under er bildet av min pizza. Fennikel på pizza, så tynn skåret som mulig var fantastisk! Neste gang, litt mindre hvitløk, tynnere fennikel, og vi har en pizza verdig Masterchefdeltagelse!

INGEN KAFFEFILTER?????

Ligger i senga, drar ut lørdagsmorgenen så lenge som mulig. Har vel strengt tatt passert formiddag før jeg står opp, men det er greit når man sliter med sykdom. Jeg kartlegger alle gjøremålene som står mellom meg og kaffen. Kle på meg, trakte kaffe, lufte hunder, drikke kaffe og fortsette der vi slapp med Masterchef sesong 4; hvor langt klarer Niklas Baarli og flakse seg videre? Ja, jeg vet, denne sesongen ble spilt inn for 100 år siden, men vi har viaplay og ser serier når det passer oss. UANSETT, får på meg fillene, går opp på kjøkkenet. BOM!

KRISE!!!!! Dagen er ødelagt! Min filosofi er at alt som står mellom deg og morgenkaffen kan potensielt ta livet av deg, så en tur til butikken FØR kaffe er uaktuelt.

Inn på rommet til jentungen. “Har du kaffefilter??????” det hender hun tar noen for å lage kurver og greier og sånn. “Nei, jeg har ikke det! Jeg lover!” Hmm… jenta har tydeligvis forstått alvoret med kaffen, det er bra.

Kan jeg bruke tørkepapir? Dopapir? Eller er det best og bare bruke gårsdagens filter? Bedr det enn gårsdagens dopapir. Rart at man ofte ikke enser at man tar det siste filteret. Et tydelig tegn på hvor sterkt fokuset på selve kaffen er.

Tømmer den gamle gruten ut i vasken. Ser etter tegn i gruten slik oldemor gjorde nedi kaffekoppen sin; hun var synsk. Jeg ser intet annet enn kaffegrut.

Setter det gamle filteret tilbake; this might work! Noe det gjorde! Jeg hører surklingen fra nytraktet kaffe da jeg kommer inn med hundene. Det dufter håp. Finner frem kaffekoppen jeg fikk da jeg deltok i NM i sjakk 2015. Kaffen smaker slik den skal. Dagen kan begynne..

I dag spiste vi ute

Det er koselig å skrive blogg etter man har klippet litt vlogg (den kan sees her). Min MacBook Air bruker en halv evighet på å eksportere videofiler (fungerer som bare det i selve klippen), og det gir meg tid til å synse litt om løst og fast. Hvorfor klipper jeg vlogg på en Air? Hadde det ikke vært bedre med en sprekere maskin?

  1. Det er kjedelig å sitte alene på kontoret med den sprekere stasjonære
  2. Jeg er i det minste fysisk tilstede med familien mens jeg klipper
  3. Har ikke råd til en MacBook Pro

Når det er sagt kommer jeg før eller senere til å sprenge denne stakkars maskinen i filler. Den er virkelig ikke bygd for å takle disse arbeidsoppgavene, men den fighter på med en upåklagelig kampånd.

Jeg sliter litt med og bli vant til denne nye bloggetilværelsen og rutinene rundt det. Ingen bloggpost er fullkommen uten bilder, og i dag burde jeg i det minste knipset følgende:

  1. Den gigantiske isklompen som dekker bekkefossen vår
  2. Den nydelige solnedgangen, igjen.
  3. Kalvesteika jeg spiste på Krøderen Kro
  4. Desserten jeg spiste på Krøderen Kro
  5. Den andre runden med dessert jeg spiste på Krøderen Kro

Istedenfor tok jeg et bilde av denne koppen, som ikke var på vårt bord en gang…

 

Vlog 19. januar

Nå eksporterer jeg vloggen (som kan ses her) for 19. januar. Jeg brukte Saaben som dolly og filmet solnedgangen med iPhone. Ikke så verst resultat, egentlig. Det var en lang og tung reise å få denne videoen ferdig! En ting er å sitte med laptop på fanget og spille bubbleshooter og høre på Rush. Noe helt annet er å holde fokuset tiden det tar å få ferdig en video, noe jeg har fått svi for i dag. Et lite steg tilbake hva formen angår… Det er foresten mye morsommere å fjerne alle boblene fra bubbleshooter med lavest mulig poengsum, enn det er å jakte høyest mulig score. Rekorden min der er 55 000 poeng, ish.

Jeg har lyst til å prøve en video i dag og, men ikke like omfattende (ikke at 19. januar vloggen var så fryktelig omfattende..). Jeg har en pakke fra gamezone jeg kan åpne on camera, og kanskje teste etter jentungen er i seng, får se hvordan formen er når den tid kommer. Egentlig skulle jeg på jobb i kveld, men med tanke på hvor tung i hodet jeg ble av en tur på butikken er vel neppe en travel fredagskveld i restauranten noe alternativ. Det føles dritt, for jeg er oppriktig glad i den jobben. Når det er sagt må jeg jo innrømme at jeg er oppriktig glad i være frisk og, så det er vel til det beste å være hjemme. Doktor sa seg jo også enig i det.

Avslutter med et bilde av solnedgangen i går, den var intet mindre enn magisk (som så ofte solnedgangene i Krødsherad er).  Fotografert med iPhone.

Bihulebetennelse

De siste to ukene har jeg liggi rett ut med bihulebetennelse, og dermed ikke orket å gjøre en dritt. Det har vært sterke smerter på høyresiden av pannen som har strukket seg bort til tinningen og videre nedover i nakken. Det har rett og slett føltes som om det har vært en lang orm av snør og gugge som har gått fra nesa, opp i skallen, bort til tinningen og ned i nakken. Her om dagen var det så intenst at synet på høyreøyet ble blury, og tanken på å drille hull i hodet for å lette på trykket, eller få tak i denne “ormen” med pinsett og dra den ut, har vært fristende. Jeg gjorde ikke det da… Derimot fikk jeg min første sykemelding noensinne; noe som ikke føles bra… men er man syk så er man syk…

Jeg har jo endelig fått kloa i en laptop (vlogg om det her), og i dag har formen vært god nok til å pusle på med noe “jobb” her jeg sitter under pledd i stresslessen. Hjemmesiden min har stått som “under construction” fra da jeg kjøpte domenet i 2009, og nå i dag fikk jeg omsider lappet sammen de siste stykkene så den ble halvveis presentabel. Dog enda viktigere ligger alt til rette for at det er enkelt å oppdatere innholdet på den.

Starte i det små og bygge seg oppover, og også utnytte hva man har for hånden til det ytterste før man evt. investerer i noe nytt osv, er temaer jeg har falt veldig for de siste årene. Som eksempel kan jeg tilstå at jeg OMSIDER nedgraderte domenet mitt fra maksimal serverplass (som koster en halv formue i året) til en basispakke på 25gb. SELVFØLGELIG trengte jeg all serverplass i hele verden, for jeg skulle jo erobre den med domenet mitt! … … under construction fra 2009…. …

Vel vel, nå er hjemmeside oppe, blogg etablert, og når formen tillater det setter jeg igang med vlogging igjen.

Jeg burde ha med et bilde, men istedenfor å legge ved en selfie av meg som er sjuk legger jeg ved et av mine favorittportretter av Ada.

Dette bildet minner meg om tiden som student ved Bilder Nordic School of Photography. Jeg hadde ikke råd til nytt kamera, så jeg fotograferte utrettelig med mitt Nikon D300 mens de fleste andre hadde sine Canon 5d mk II; også kjent som speilreflekskameraet som virkelig utfordret videokameraene. Mitt kamera hadde ikke video, men det hadde en sveiv man kunne sveive igang en motor som ga nok batterikraft til å aktivere “live view”. Jeg brukte aldri live view, men jeg var misunnelig på videofunskjonen de andre hadde. Når det er sagt, jeg utviklet mange flotte egenskaper ved å pushe grensene til kamera mitt til det ytterste gang på gang!

– Bjørnar