INGEN KAFFEFILTER?????

Ligger i senga, drar ut lørdagsmorgenen så lenge som mulig. Har vel strengt tatt passert formiddag før jeg står opp, men det er greit når man sliter med sykdom. Jeg kartlegger alle gjøremålene som står mellom meg og kaffen. Kle på meg, trakte kaffe, lufte hunder, drikke kaffe og fortsette der vi slapp med Masterchef sesong 4; hvor langt klarer Niklas Baarli og flakse seg videre? Ja, jeg vet, denne sesongen ble spilt inn for 100 år siden, men vi har viaplay og ser serier når det passer oss. UANSETT, får på meg fillene, går opp på kjøkkenet. BOM!

KRISE!!!!! Dagen er ødelagt! Min filosofi er at alt som står mellom deg og morgenkaffen kan potensielt ta livet av deg, så en tur til butikken FØR kaffe er uaktuelt.

Inn på rommet til jentungen. “Har du kaffefilter??????” det hender hun tar noen for å lage kurver og greier og sånn. “Nei, jeg har ikke det! Jeg lover!” Hmm… jenta har tydeligvis forstått alvoret med kaffen, det er bra.

Kan jeg bruke tørkepapir? Dopapir? Eller er det best og bare bruke gårsdagens filter? Bedr det enn gårsdagens dopapir. Rart at man ofte ikke enser at man tar det siste filteret. Et tydelig tegn på hvor sterkt fokuset på selve kaffen er.

Tømmer den gamle gruten ut i vasken. Ser etter tegn i gruten slik oldemor gjorde nedi kaffekoppen sin; hun var synsk. Jeg ser intet annet enn kaffegrut.

Setter det gamle filteret tilbake; this might work! Noe det gjorde! Jeg hører surklingen fra nytraktet kaffe da jeg kommer inn med hundene. Det dufter håp. Finner frem kaffekoppen jeg fikk da jeg deltok i NM i sjakk 2015. Kaffen smaker slik den skal. Dagen kan begynne..