Nei det ble feil… Det er ikke poteter man trenger hver dag. Jeg blandet sammen temaene! Jeg har strengt tatt bedre å gjøre enn å blogge, men jeg er nødt til å holde hjula igang hvis dette skal være noe vits! Misforstå meg rett, blogging og / eller vlogging er en hverdagsnødvendighet på lik linje med å spise frokost (noe jeg enda ikke har gjort), men disse dagene har vært crazy A F. Ikke at det er noen unnskyldning hvis man har tenkt å gjøre det på daglig basis, men jeg tror ikke jeg skrytet på meg det i denne omgang? Uansett, det skal ikke mer enn to dager “fravær” fra blogg og vlogg før man kjenner kreativiteten ruste, så det er viktig å holde det gående.

Hva har skjedd siden sist, siden det har vært så crazy? Etter tre uker med sykdom var jeg tilbake på jobb, både som fotograf og som servitør, så det var mye nerver knyttet til det. Denne første jobbehelga syns vi også det var en god idè å være hundepasser for “barnebarnet” vårt Kaos (til venstre i bildet under).

Jeg liker ikke å overlate ansvar til dama. Alle har sitt å stri med, hun er ingen unntak fra den regelen, og attpåtil må hun bo sammen med en deprimert kunstnersjel som ikke henger helt med, men selv om Kaos var en morgenfugl og helgen var tettpakket gikk det egentlig ganske så bra. En liten trøtt og rufsete Bruno spør om lov til å komme opp i sengen for å slippe sønnens morgentyranni. Endte med alle tre hunder opp i sengen.

Men apropos stekte poteter! Jeg stekte poteter til middag, pluss andre ting såklart. Jeg er blitt fullstendig hekta på stekte poteter, og denne gang gjorde jeg det til og med rustikt.

Jeg stekte de i smør sammen med noen hvitløksfedd og oregano, og krydret med salt, pepper og malt paprika krydder.

Etterhvert fikk jeg fullstendig panikk, kastet oppi sjampinjong og kremerte livskiten ut av det. Jeg kan faktisk ikke tilberede sopp ordentlig, selv om jeg bruker det flere ganger i uka!

Stekte kjøttdeig av storfe sammen med min favorittkrydderblanding bestående av cumin, gurkemeie og koriander, samt litt salt og pepper hører med.

Kuttet også opp fennikel for å tilsette det som endte opp med og bli en gryte, og kjippet oppi litt knust stjerneanis. Jeg veit ikke hvordan man bruker stjerneanis, men det smaker lakris, det samme gjør fennikel, så de to sammen må da høre sammen?

Paprika og en boks hakkede tomater fullførte retten. På tross av et lite panikkanfall og kremasjon ble retten god, selv om den ikke ser slik ut (skylder på lyset fra kjøkkenet). På tross av tingenes tilstand gjør jeg som oftest en hederlig innsats på kjøkkenet, og det får være bra nok! Mengden rot på kjøkkenbenk etter maten var ferdig laget er derimot upåklagelig!