I dag spiste vi ute

Det er koselig å skrive blogg etter man har klippet litt vlogg (den kan sees her). Min MacBook Air bruker en halv evighet på å eksportere videofiler (fungerer som bare det i selve klippen), og det gir meg tid til å synse litt om løst og fast. Hvorfor klipper jeg vlogg på en Air? Hadde det ikke vært bedre med en sprekere maskin?

  1. Det er kjedelig å sitte alene på kontoret med den sprekere stasjonære
  2. Jeg er i det minste fysisk tilstede med familien mens jeg klipper
  3. Har ikke råd til en MacBook Pro

Når det er sagt kommer jeg før eller senere til å sprenge denne stakkars maskinen i filler. Den er virkelig ikke bygd for å takle disse arbeidsoppgavene, men den fighter på med en upåklagelig kampånd.

Jeg sliter litt med og bli vant til denne nye bloggetilværelsen og rutinene rundt det. Ingen bloggpost er fullkommen uten bilder, og i dag burde jeg i det minste knipset følgende:

  1. Den gigantiske isklompen som dekker bekkefossen vår
  2. Den nydelige solnedgangen, igjen.
  3. Kalvesteika jeg spiste på Krøderen Kro
  4. Desserten jeg spiste på Krøderen Kro
  5. Den andre runden med dessert jeg spiste på Krøderen Kro

Istedenfor tok jeg et bilde av denne koppen, som ikke var på vårt bord en gang…

 

Vlog 19. januar

Nå eksporterer jeg vloggen (som kan ses her) for 19. januar. Jeg brukte Saaben som dolly og filmet solnedgangen med iPhone. Ikke så verst resultat, egentlig. Det var en lang og tung reise å få denne videoen ferdig! En ting er å sitte med laptop på fanget og spille bubbleshooter og høre på Rush. Noe helt annet er å holde fokuset tiden det tar å få ferdig en video, noe jeg har fått svi for i dag. Et lite steg tilbake hva formen angår… Det er foresten mye morsommere å fjerne alle boblene fra bubbleshooter med lavest mulig poengsum, enn det er å jakte høyest mulig score. Rekorden min der er 55 000 poeng, ish.

Jeg har lyst til å prøve en video i dag og, men ikke like omfattende (ikke at 19. januar vloggen var så fryktelig omfattende..). Jeg har en pakke fra gamezone jeg kan åpne on camera, og kanskje teste etter jentungen er i seng, får se hvordan formen er når den tid kommer. Egentlig skulle jeg på jobb i kveld, men med tanke på hvor tung i hodet jeg ble av en tur på butikken er vel neppe en travel fredagskveld i restauranten noe alternativ. Det føles dritt, for jeg er oppriktig glad i den jobben. Når det er sagt må jeg jo innrømme at jeg er oppriktig glad i være frisk og, så det er vel til det beste å være hjemme. Doktor sa seg jo også enig i det.

Avslutter med et bilde av solnedgangen i går, den var intet mindre enn magisk (som så ofte solnedgangene i Krødsherad er).  Fotografert med iPhone.

Bihulebetennelse

De siste to ukene har jeg liggi rett ut med bihulebetennelse, og dermed ikke orket å gjøre en dritt. Det har vært sterke smerter på høyresiden av pannen som har strukket seg bort til tinningen og videre nedover i nakken. Det har rett og slett føltes som om det har vært en lang orm av snør og gugge som har gått fra nesa, opp i skallen, bort til tinningen og ned i nakken. Her om dagen var det så intenst at synet på høyreøyet ble blury, og tanken på å drille hull i hodet for å lette på trykket, eller få tak i denne “ormen” med pinsett og dra den ut, har vært fristende. Jeg gjorde ikke det da… Derimot fikk jeg min første sykemelding noensinne; noe som ikke føles bra… men er man syk så er man syk…

Jeg har jo endelig fått kloa i en laptop (vlogg om det her), og i dag har formen vært god nok til å pusle på med noe “jobb” her jeg sitter under pledd i stresslessen. Hjemmesiden min har stått som “under construction” fra da jeg kjøpte domenet i 2009, og nå i dag fikk jeg omsider lappet sammen de siste stykkene så den ble halvveis presentabel. Dog enda viktigere ligger alt til rette for at det er enkelt å oppdatere innholdet på den.

Starte i det små og bygge seg oppover, og også utnytte hva man har for hånden til det ytterste før man evt. investerer i noe nytt osv, er temaer jeg har falt veldig for de siste årene. Som eksempel kan jeg tilstå at jeg OMSIDER nedgraderte domenet mitt fra maksimal serverplass (som koster en halv formue i året) til en basispakke på 25gb. SELVFØLGELIG trengte jeg all serverplass i hele verden, for jeg skulle jo erobre den med domenet mitt! … … under construction fra 2009…. …

Vel vel, nå er hjemmeside oppe, blogg etablert, og når formen tillater det setter jeg igang med vlogging igjen.

Jeg burde ha med et bilde, men istedenfor å legge ved en selfie av meg som er sjuk legger jeg ved et av mine favorittportretter av Ada.

Dette bildet minner meg om tiden som student ved Bilder Nordic School of Photography. Jeg hadde ikke råd til nytt kamera, så jeg fotograferte utrettelig med mitt Nikon D300 mens de fleste andre hadde sine Canon 5d mk II; også kjent som speilreflekskameraet som virkelig utfordret videokameraene. Mitt kamera hadde ikke video, men det hadde en sveiv man kunne sveive igang en motor som ga nok batterikraft til å aktivere “live view”. Jeg brukte aldri live view, men jeg var misunnelig på videofunskjonen de andre hadde. Når det er sagt, jeg utviklet mange flotte egenskaper ved å pushe grensene til kamera mitt til det ytterste gang på gang!

– Bjørnar

Første blogpost på en evighet

Det burde kanskje være nok med daglig vlog (som i skrivende stund ikke er daglig lenger…), men visse ting er enklere å formulere skriftlig. Derfor tenkte jeg det var på tide å sparke igang bloggen igjen.

Vloggen er hovedfokus. Vloggen er det kreative verktøyet som kan få meg frisk igjen (ved siden av proff hjelp, så klart), og som på sikt vil hjelpe til med å etablere geskjeften som fotograf igjen, men det skriftlige er vel så viktig som det visuelle.  For de som ikke vet forskjell på blog og vlog kan det oppsumerers kort med at blog er tekst, og vlog er video, også står man fritt til å pynte det til med passende (eller upassende) elemter.

Uansett! Ved siden av å akseptere min depresjon og min livssituasjon som i stor grad dikteres av depresjonen, må jeg også akseptere enda en viktig ting… jeg er menneskelig, og har ingen superkrefter. Med en bihulebetennelse som herjer nådeløst i pannebrasken sitter jeg nå på et venterom hos en lege (ikke min lege, jeg er sjåfør for samboer som ikke er kjørbar av helsemessig årsaker, noe jeg også forsåvidt ikke er, men hvem var mest syk først osv) og prøver etter beste evne å svelge kamelen om at ikke klarer å jobbe, og den enda større kamelen; jeg klarer ikke å vlogge. Jeg klarer ikke produsere video slik helsa er nå. Jeg klarer derimot å ligge i godstolen med laptopen på fanget å skrive. Og hvem vet; kanskje det er bloggen som skal redder det forografiske, der vlogen redder det kreative? Det er noe med dette som gir mening.

 

Velta te-koppen min…

“Snytefille på Mac”

fuck you 2017

 

En link til min spilleliste på YouTube som heter “en hverdag med depresjon”